Renteinformasjon

Finansminister Kristin Halvorsen mener at den viktigste oppgaven til sentralbanken nå er ikke å sette ned styringsrenten, men å få orden på rentemarkedet og pengemarkedet. Pengemarkedsrenten og styringsrenten følger hverandre normalt i et rolig marked, men i det siste har pengemarkedsrenten blitt langt høyere enn styringsrenten.

Årsaken til dette er at markedet ikke fungerer, og det er for lite penger i markedet. Andre land har allerede gått inn og sprøytet penger inn i markedet for å endre på dette, men den norske regjerningen har så langt ikke gått ut og gjort lignende tiltak.

På grunn av lav tillit og høy risiko på lån mellom bankene, blir pengemarkedsrenta høy, og siden norske banker forholder seg til denne, vil også norske lånerenter stige selv om styringsrenta blir holdt uendra eller til og med senka.

Det viser seg at til tross for at internasjonal økonomi sliter for tiden, kan vi komme til å se ytterligere økninger i styringsrenta. Det tror eksperter Dagbladet har snakket med.

Selv om styringsrenta holder seg i ro fremover, så vil vi uansett måtte forberede oss på høyere renter. Grunnen til dette er at det med mye uro i markedet er dyrt for bankene å få lånt penger som de kan låne ut, og denne prisen blir overført til oss som kunder. Styringsrenta fungerer som et gulv for renten, men det er markedet som bestemmer hvor høyt taket skal være.

Det er neste uke vi får mer informasjon om hva sentralbanken akter å gjøre med styringsrenta, da er det nytt rentemøte. Selv om den forblir uendra, må vi forberede oss på at den fortsatt vil øke fremover. Til og med en rentesenking kan få liten effekt på din og min rente.

Sist uke var det rentemøte både i den britiske og den europeiske sentralbanken, og begge bankene valge å holde renten uendret fra tidligere. Bank of England har nå en styringsrente på fem prosent, mens sentralbanken i Europa har den på 4,25 prosentpoeng.

Det var ingen overraskelse at disse ble holdt uendra, og det skapte derfor ingen uro. Om dette kan være et tegn til Norges sentralbank om at også vår styringsrente ikke bør settes ytterligere opp, er for tidlig å si noe om.

I august valgte sentralbanken å holde renten uendret på 5,75 prosentpoeng. Det var stor enighet i markedet at dette ville skje, og det kom derfor ikke som noen overraskelse. Faktisk var alle økonomier i en undersøkelse TDN Finans var i kontakt med enige i dette. Det som nå er det mest interessante spørsmålet er om dette er toppen, og vi vil se kutt i løpet av året.

Norsk økonomi er spesiell fordi den er så avhengig av oljeprisene, og fordi verken etterspørsel eller prisen på olje ser ut til å falle. Derfor vil ikke norsk økonomi se de samme krisesituasjonene som vi har i USA. Dette er veldig gode nyheter for norsk økonomi, selv om det kan bidra til at rente ikke går ned så raskt som hvis vi hadde sett en krise. Alikevel, en litt høyere rente er absolutt å foretrekke fremfor en kredittkrise.

Argumentene for at sentralbanksjefen skal sette opp renten ytterligere begynner å bli få. Vi har sett en langt lavere låneetterspørsel dette året enn tidligere, og forbruket har heller ikke økt så mye som tidligere år. Derfor er det muligheter for at vi vil se rentenedsettelser mot slutten av året eller tidlig neste år.

Med høye renter den siste tiden ser det nå ut til at låneveksten i Norge er på et så lavt nivå som vi ikke har sett siden 2000. Renten har økt fra 1,75 % til 5,75 % de siste tre årene, og det har tydeligvis fungert for å dempe opptaket av nye lån i Norge.

En av effektene av dette har også vært at boligmarkedet har begynt å falle, og vi ser at langt flere ønsker å leie bolig fremfor å kjøpe bolig. I Oslo er det blant annet et stort underskudd av utleieboliger. Mange har nok innsett at de ikke har råd til å ta opp lån for å kjøpe bolig, men det er nok også de usikre boligprisene som skremmer bort mange.

I juni økte norske husholdninger sin lånebelastning med 9,8 % i forhold til året før, noe man må helt tilbake til 2000 for å finne. Norges Bank vil nok ønske disse tallene velkommen, og forhåpentligvis bruke det som et argument for at renten ikke trenger å gå mye høyere fremover i år.