Renteinformasjon

Med høye renter den siste tiden ser det nå ut til at låneveksten i Norge er på et så lavt nivå som vi ikke har sett siden 2000. Renten har økt fra 1,75 % til 5,75 % de siste tre årene, og det har tydeligvis fungert for å dempe opptaket av nye lån i Norge.

En av effektene av dette har også vært at boligmarkedet har begynt å falle, og vi ser at langt flere ønsker å leie bolig fremfor å kjøpe bolig. I Oslo er det blant annet et stort underskudd av utleieboliger. Mange har nok innsett at de ikke har råd til å ta opp lån for å kjøpe bolig, men det er nok også de usikre boligprisene som skremmer bort mange.

I juni økte norske husholdninger sin lånebelastning med 9,8 % i forhold til året før, noe man må helt tilbake til 2000 for å finne. Norges Bank vil nok ønske disse tallene velkommen, og forhåpentligvis bruke det som et argument for at renten ikke trenger å gå mye høyere fremover i år.

Tallene som i det siste er lansert om inflasjonen i Norge viser at inflasjonen ikke er så høy som mange hadde fryktet, og derfor kan trolig Norges Bank ta sommerferie med god samvittiget og vite at de antageligvis har gjort det riktige tidligere med renteøkningene.

Den såkalte kjerneindeksen ligger rolig på 2,4 %, mot 2,5 % som var forventet. Det som bekymrer mange er jordbruksoppgjøret. Effektene av det har vi ikke sett enda, og mange tror at dette vil øke matvareprisene i landet, på grunn av at bøndene får bedre betalt for sine varer. Dette kan i stor grad påvirke kjerneindeksen, som inkluderer mat, men tar ikke med energi-produkter.

KPIXE, som er den underliggende inflasjonen for konsumprisindeksen, hadde man som mål at skulle være på rundt 2,5 % i år, men så langt ser det ut til at den kommer opp mot 3,2 %. Dette betyr at det er langt fra trygt for renteøkninger også utover høsten.

Flere økonomer mener nå at den høye renten kommer som en følge av skattesystemet til den rød-grønne regjeringen. Det er ingen tvil om at høyere rente er en usosial følge, ved at det er de som er minst som må betale mer, mens de som har mye får mer rente på sparepengene sine.

Norges Bank rapporterte at så mange som 150 000 lånetakere i Norge har problemer med å betale gjelden sin, og flertallet av dette er i etableringsfasen med mange forskjellige lån som må håndteres samtidig. Boliglånet er for de fleste det største lånet, og når vi i dag ser at boligprisene faller, kan dette føre til større problemer for å disse låntakerne. Som kjent er det mange unge som må flytte rundt både på grunn av familie og jobb, og om de da må selge boligen under prisen de gav for den, blir det fort problematisk.

Så hva har de rød-grønne med dette? Regjeringen har i Soria Moria bundet seg til å beholde skattenivået slik det var i 2004. Med lav arbeidsledighet og høy lønnstigning har vi derimot sett økt prisutvikling og inflasjon, som har tvunget sentralbanken til å øke rentene. Ingen liker skatt, men noen ganger kan det hende at et litt høyere skattenivå er å foretrekke fremfor høy inflasjon og rente.

Sentralbanksjef Sven Gjedrem annonserte for kort tid siden at Norges Bank setter opp styringsrenta til 5,75 prosent, altså opp 0,25 prosent. Dette blir begrunnet i at vi har høy prisstigning og inflasjon, og det er ikke ønskelig at dette skal fortsette videre, melder dagbladet.

Dette betyr at mange banker vil ha en utlånsrente opp mot åtte prosent, og det begynner å bli kritisk for mange låntakere. Det er ikke et nytt rentemøte i juli, men 13. august får vi vite om renten skal ytterligere opp i løpet av sommeren.

Det avholdes pressekonferanse i Norges Bank klokken 14.45 som du kan følge live her.

Før morgendagens spennende rentemøte kan det være kjekt å få en oversikt over hva styringsrenten egentlig er, som vi vil prøve å forklare deg her. Styringsrenten er den renten bankene får når de plasserer penger i Norges Bank. Den fungerer dermed som en nedre grense på hvor lavt utlånsrenten kan gå, da Norges Bank ses på som sikrere enn noen annen investeringsmulig.

Om styringsrenten er for eksempel 5,5 %, så vil bankene få denne renten for innskudd til Norges Bank. Det vil dermed være dumt av banker å låne ut penger til andre med lavere sikkerhet til lavere rente enn dette. Rentekostnadene øker ofte med sikkerheten, og styringsrenten er den sikreste, dermed fungerer det som et gulv for utlånsrentene for billån, boliglån og forbrukslån.

Neste rentemøte for Norges Bank holdes om en ukes tid, 25. juni. Da får vi igjen vite hvordan styringsrenten utvikler seg videre utover sommeren, og hvilke tanker sentralbanksjefen gjør seg rundt den norske økonomien.

De fleste tror på fortsatt uendret rente, men usikkerheten er absolutt til stede. Mange tror det fortsatt vil komme renteøkninger før vi har nådd toppen, men er ikke sikre på at de vil komme allerede nå. En av de som tror på økt rente er Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets melder Hegnar Online, og begrunner dette med økende inflasjon.

Vi vil følge med fremover for å se hva forskjellige analytikere og økonomer tror, og kommer selvsagt tilbake med resultatet av rentemøtet på onsdag 25. juni.

Her er en oversikt over styringsrenta de siste årene. Vi har kun tatt med de gangene den er blitt endra.

Januar 2001 - 7,00 %
Desember 2007 - 6,50 %
Juli 2002 - 7,00 %
Desember 2002 - 6,50 %
Januar 2003 - 6,00 %
Mars 2003 - 5,50 %
April 2003 - 5,00 %
Juli 2003 - 4,00 %
August 2003 - 3,00 %
September 2003 - 2,50 %
Desember 2003 - 2,25 %
Januar 2004 - 2,00 %
Mars 2004 - 1,75 %
Juni 2005 - 2,00 %
November 2005 - 2,25 %
Mars 2006 - 2,50 %
Mai 2006 - 2,75 %
August 2006 - 3,00 %
November 2006 - 3,25 %
Desember 2006 - 3,50 %
Januar 2007 - 3,75 %
Mars 2007 - 4,00 %
Mai 2007 - 4,25 %
Juni 2007 - 4,50 %
August 2007 - 4,75 %
September 2007 - 5,00 %
Desember 2007 - 5,25 %
April 2008 - 5,50 %

Som vi ser har renten økt helt fra 2004, og vi har fortsatt ikke kommet opp mot nivåene som var rundt 2001. Den høyeste renten i det siste finner vi fra september 1992, hvor styringsrenten var helt oppe på 11 %.

På dagens rentemøte ble ikke styringsrenta enda, og er fortsatt på 5,5 prosent. Sentralbanken med Svein Gjedrem i spissen utelukker derimot ikke at det kan bli en økning i renta i løpet av sommeren.

Norsk økonomi er fortsatt sterk, men vi ser tegn til at den er bremset opp litt. Alikevel gjør et lønnsoppgjør med en økning i lønningene på rundt seks prosent at det ikke er noe sikkerhet bak dette. Prisstigningen er på rundt tre prosent, som gjør at vi stadig får bedre råd. Dette kan gjøre at inflasjonen går opp, som er hovedgrunnlaget for renteutviklingen i landet vårt.

Økonomiene som dagbladet har snakket med sier at revidert statsbudsjett vil ha lite å si for renteutviklingen. For at det skulle blitt en vesentlig faktor for renteutviklingen måtte det vært brukt opp mot 10 milliarder mer. Det er gode nyheter for norsk økonomi, som er het nok som det er. Vi som lånekunder kan nok også være glade for at Norges Bank ikke får flere grunner til å sette renten ytterligere opp.

Næringslivets Hovedorganisasjon er ikke like sikre som de andre økonomiene, og tror budsjettet allerede bruker for mye penger. De er skuffet over regjeringen, og sier at det nå blir Norges Bank som må passe på at norsk økonomi ikke overopphetes. Fremtiden vil vise om dette bare er politikk fra NHO sin side, eller om det faktisk bidrar til høyere rente. Neste rentemøte er om en uke.

Det er ofte de fattigste det går ut over når renten blir satt opp. Slik er det også i dag. Den økte renta vi nå ser gjør at de som har minst får enda mindre. De rike har kapital som gjør at en renteøkning er positiv, mens de som har tatt opp lån og kreditt for å etablere seg får støyten i dagens rentemarked.

Spesielt ser vi at dette går ut over de som nylig har etablert seg. Mange må ta opp store lån for å få råd til bolig i de store byene, samtidig som de allerede har studielån og potensielt lån på bilen. I tillegg bruker mange unge kredittlån for å finansiere ferie og andre luksusvarer, som fort blir mange ganger så dyre når rentene på kredittlånene nå skal betales.

Det som er aller farligst, er om vi får økt arbeidsledighet. Så langt har vi vært skjermet mot dette i vårt land, på grunn av en utrolig økonomisk fremgang. Alikevel ser vi nå at flere og flere bedrifter må flagge ut, fordi kostnadene med produksjon i Norge i forhold til for eksempel USA er vanvittig store. Dollarkursen som gjør det attraktivt å reise til USA på ferie kan derfor få store innvirkninger på norsk privatøkonomi og arbeidsledigheten går opp.