Dette er også gode nyheter for de med lån, og gjør at man kan få lavere rente på for eksempel boliglån enn hva vi tidligere hadde trodd. For noen med en million i lån betyr en renteøkning på et kvart prosentpoeng en økning på noen hundrelapper.

Årsaken til dette er at markedet ikke fungerer, og det er for lite penger i markedet. Andre land har allerede gått inn og sprøytet penger inn i markedet for å endre på dette, men den norske regjerningen har så langt ikke gått ut og gjort lignende tiltak.

På grunn av lav tillit og høy risiko på lån mellom bankene, blir pengemarkedsrenta høy, og siden norske banker forholder seg til denne, vil også norske lånerenter stige selv om styringsrenta blir holdt uendra eller til og med senka.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Økte renter … igjen
2. Budsjettet vil ikke påvirke renten
3. Fortsatt høyere rente

Selv om styringsrenta holder seg i ro fremover, så vil vi uansett måtte forberede oss på høyere renter. Grunnen til dette er at det med mye uro i markedet er dyrt for bankene å få lånt penger som de kan låne ut, og denne prisen blir overført til oss som kunder. Styringsrenta fungerer som et gulv for renten, men det er markedet som bestemmer hvor høyt taket skal være.

Det er neste uke vi får mer informasjon om hva sentralbanken akter å gjøre med styringsrenta, da er det nytt rentemøte. Selv om den forblir uendra, må vi forberede oss på at den fortsatt vil øke fremover. Til og med en rentesenking kan få liten effekt på din og min rente.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Styringsrenten er ikke problemet
2. Stor tro på uendret rente
3. Gamble på styringsrenta?

Det var ingen overraskelse at disse ble holdt uendra, og det skapte derfor ingen uro. Om dette kan være et tegn til Norges sentralbank om at også vår styringsrente ikke bør settes ytterligere opp, er for tidlig å si noe om.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Ingen renteøkning … enda
2. Styringsrenten er ikke problemet
3. Fortsatt høyere rente

Norsk økonomi er spesiell fordi den er så avhengig av oljeprisene, og fordi verken etterspørsel eller prisen på olje ser ut til å falle. Derfor vil ikke norsk økonomi se de samme krisesituasjonene som vi har i USA. Dette er veldig gode nyheter for norsk økonomi, selv om det kan bidra til at rente ikke går ned så raskt som hvis vi hadde sett en krise. Alikevel, en litt høyere rente er absolutt å foretrekke fremfor en kredittkrise.

Argumentene for at sentralbanksjefen skal sette opp renten ytterligere begynner å bli få. Vi har sett en langt lavere låneetterspørsel dette året enn tidligere, og forbruket har heller ikke økt så mye som tidligere år. Derfor er det muligheter for at vi vil se rentenedsettelser mot slutten av året eller tidlig neste år.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Økte renter … igjen
2. Budsjettet vil ikke påvirke renten
3. Lav lånevekst i år

En av effektene av dette har også vært at boligmarkedet har begynt å falle, og vi ser at langt flere ønsker å leie bolig fremfor å kjøpe bolig. I Oslo er det blant annet et stort underskudd av utleieboliger. Mange har nok innsett at de ikke har råd til å ta opp lån for å kjøpe bolig, men det er nok også de usikre boligprisene som skremmer bort mange.

I juni økte norske husholdninger sin lånebelastning med 9,8 % i forhold til året før, noe man må helt tilbake til 2000 for å finne. Norges Bank vil nok ønske disse tallene velkommen, og forhåpentligvis bruke det som et argument for at renten ikke trenger å gå mye høyere fremover i år.

Dette betyr at mange banker vil ha en utlånsrente opp mot åtte prosent, og det begynner å bli kritisk for mange låntakere. Det er ikke et nytt rentemøte i juli, men 13. august får vi vite om renten skal ytterligere opp i løpet av sommeren.

Det avholdes pressekonferanse i Norges Bank klokken 14.45 som du kan følge live her.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Ingen renteøkning … enda
2. Styringsrentens utvikling
3. Ingen europeisk renteendring

De fleste tror på fortsatt uendret rente, men usikkerheten er absolutt til stede. Mange tror det fortsatt vil komme renteøkninger før vi har nådd toppen, men er ikke sikre på at de vil komme allerede nå. En av de som tror på økt rente er Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets melder Hegnar Online, og begrunner dette med økende inflasjon.

Vi vil følge med fremover for å se hva forskjellige analytikere og økonomer tror, og kommer selvsagt tilbake med resultatet av rentemøtet på onsdag 25. juni.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Fortsatt høyere rente
2. Styringsrentens utvikling
3. Er endelig toppen nådd?

Januar 2001 – 7,00 %
Desember 2007 – 6,50 %
Juli 2002 – 7,00 %
Desember 2002 – 6,50 %
Januar 2003 – 6,00 %
Mars 2003 – 5,50 %
April 2003 – 5,00 %
Juli 2003 – 4,00 %
August 2003 – 3,00 %
September 2003 – 2,50 %
Desember 2003 – 2,25 %
Januar 2004 – 2,00 %
Mars 2004 – 1,75 %
Juni 2005 – 2,00 %
November 2005 – 2,25 %
Mars 2006 – 2,50 %
Mai 2006 – 2,75 %
August 2006 – 3,00 %
November 2006 – 3,25 %
Desember 2006 – 3,50 %
Januar 2007 – 3,75 %
Mars 2007 – 4,00 %
Mai 2007 – 4,25 %
Juni 2007 – 4,50 %
August 2007 – 4,75 %
September 2007 – 5,00 %
Desember 2007 – 5,25 %
April 2008 – 5,50 %

Som vi ser har renten økt helt fra 2004, og vi har fortsatt ikke kommet opp mot nivåene som var rundt 2001. Den høyeste renten i det siste finner vi fra september 1992, hvor styringsrenten var helt oppe på 11 %.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Lav lånevekst i år
2. Stor tro på uendret rente

Norsk økonomi er fortsatt sterk, men vi ser tegn til at den er bremset opp litt. Alikevel gjør et lønnsoppgjør med en økning i lønningene på rundt seks prosent at det ikke er noe sikkerhet bak dette. Prisstigningen er på rundt tre prosent, som gjør at vi stadig får bedre råd. Dette kan gjøre at inflasjonen går opp, som er hovedgrunnlaget for renteutviklingen i landet vårt.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Nok en gang renteøkning
2. Ingen europeisk renteendring
3. Stor tro på uendret rente